Stein i Stuttgart

Johanna Schwanauers oversettelse av Steins tale «What Are Master-pieces and Why Are There So Few of Them» (1935), trykt i Benses tidsskrift augenblick i mai 1958, kan ses som startskuddet på et intenst kjærlighetsforhold til Stein.

Gertrude Stein ble introdusert i det tyskspråklige litterære miljøet på 1950-tallet gjennom Stuttgart-skolen, i kretsen rundt Max Bense. Resepsjonen hadde inntil da vært sporadisk, kun Steins The Autobiography of Alice B. Toklas var tilgjengelig i tysk språkdrakt (utgitt på Zürcher Arche-Verlag i 1955). Johanna Schwanauers oversettelse av Steins tale «What Are Master-pieces and Why Are There So Few of Them» (1935), trykt i Benses tidsskrift augenblick i mai 1958, kan ses som startskuddet på et intenst kjærlighetsforhold til Stein; Stein ble en inspirasjonskilde, en slags algoritme som genererte ideer og tekster hos forfattere, programmerere og akademikere. Poeten, kritikeren og forfatteren Helmut Heißenbüttel hyllet den amerikanske forfatteren for å gjøre skillet mellom form og innhold irrelevant og dermed skape muligheter for at et annet type språk kunne oppstå. Max Bense trakk linjer mellom refleksjonene til Alfred North Whitehead og Gertrude Stein, og Elisabeth Walther la vekt på hvordan gjentakelsene hos Stein ikke bare var formalistiske, språklige virkemidler, men gjentakelser med eksistensielle ringvirkninger. Særlig viktig for Stuttgart-miljøet ble portrettene til Stein. Portrettet «If I Told Him. A Completed Portrait of Picasso» ble så populært at flere i Stuttgart-miljøet lærte det utenat og lagde nye versjoner av det.

På tysk har Steins original fått navnet «Wenn ich es ihm sagte»:

Wenn ich es ihm sagte, hätte er es gern. Hätte er es gern, wenn ich es ihm sagte. Hätte er es gern, hätte Napoleon, hätte Napoleon, hätte, hätte er es gern. Wenn Napoleon, wenn ich es ihm sagte, wenn ich es ihm sagte, wenn Napoleon. Hätte er es gern, wenn ich es ihm sagte, wenn ich es ihm sagte, wenn Napoleon. Hätte er es gern, wenn Napoleon, wenn Napoleon, wenn ich es ihm sagte. Wenn ich es ihm sagte, wenn Napoleon, wenn Napoleon, wenn ich es ihm sagte. Wenn ich es ihm sagte, hätte er es gern, hätte er es gern, wenn ich es ihm sagte. Schlösser schliessen und öffnen sich wie Königinnen es tun. Schlösser schliessen und Schlösser und so schliessen Schlösser und so und so Schlösser, und so schliessen Schlösser und so schliessen Schlösser und Schlösser und so. Und so schliessen Schlösser und so und also. Und also und so und so und also. Lassen Sie mich erzählen, was Geschichte lehrt, Geschichte lehrt.

En variant fra Stuttgart:

Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten in doppelter Ausfertigung. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten in doppelter Ausfertigung wenn Fragen. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten in doppelter Ausfertigung wenn Fragen Fragebogen. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten in doppelter Ausfertigung wenn Fragen Fragebogen und Antworten. Wenn aber der Dienstweg eingehalten wird wenn Fragen Fragebogen und Antworten in doppelter Ausfertigung wenn Fragen Fragebogen und Antworten wenn Fragen. Wenn aber der Dienstweg in doppelter Ausfertigung eingehalten wird hochachtungsvoll!

«If I Told Him. A Completed Portrait of Picasso» er oversatt til dansk som «Hvis jeg sagde det», og siden en av våre redaktører, Solveig Daugaard, har været med-oversetter, har vi trykket dette Stein-portretter i den første utgaven av Sensorium Journal, både på dansk og engelsk.

Forfatteren Reinhard Döhl fattet en særlig interesse for Steins Three Lives på 1960-tallet, noe som inspirerte han til å eksperimentere med kvinneportretter. I hans «Das Buch Heidi» blandet han en virkelig person sammen med Heidi fra den tyske barneboksserien av Johanna Spyris, og i tillegg skrev han portretter mikset sammen av Kurt Schwitters’ «An Anna Blume» (1919) og Anna fra Steins «The Good Anna». Reinhard Döhl laget også verket «rosengarten», som er avbildet her, inspirert av Steins mest kjente verselinje.
Forfatteren Reinhard Döhl fattet en særlig interesse for Steins Three Lives på 1960-tallet, noe som inspirerte han til å eksperimentere med kvinneportretter. I hans «Das Buch Heidi» blandet han en virkelig person sammen med Heidi fra den tyske barneboksserien av Johanna Spyris, og i tillegg skrev han portretter mikset sammen av Kurt Schwitters’ «An Anna Blume» (1919) og Anna fra Steins «The Good Anna». Reinhard Döhl laget også verket «rosengarten», som er avbildet her, inspirert av Steins mest kjente verselinje.

 

 

Döhls dikt «bunten steinen» er en variasjon både over Stein og rosen hun er så kjent for. Både «rosengarten» og «bunten steinen» var en del av et større verk, «Das Buch Gertrud» (1965/66), som Döhl i 1996 ferdigstilte som hypertekst og nå er tilgjengelig på nett under auer.netzliteratur.net/gertrud/gertrud.htm
Döhls dikt «bunten steinen» er en variasjon både over Stein og rosen hun er så kjent for. Både «rosengarten» og «bunten steinen» var en del av et større verk, «Das Buch Gertrud» (1965/66), som Döhl i 1996 ferdigstilte som hypertekst og nå er tilgjengelig på nett under auer.netzliteratur.net/gertrud/gertrud.htm


Les mer om Stein i Stuttgart i Reinhard Döhls artikkel «Gertrude Stein und Stuttgart – eine Spurensuche» (på tysk).


Posted

in

,

by

Comments

2 responses to “Stein i Stuttgart”

  1. […] to evolve even further. An interesting part of the German Stein-reception was played out in the cybernetics circles of Stuttgart, as is accounted for in a short introduction to our reprinting of a bi- and almost trilingual […]

  2. […] det akademiske tidsskrift Sensorium Journal 1 som netop er udkommet er der lidt også lidt Stein-godter – bl.a. et rerun af den danske […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *